Denne iPhone-funksjonen er grunnen til at jeg aldri vil bytte til Android

Det finnes mange områder hvor Android overgår iPhone—delt skjerm-multitasking, gjestemodus og ekte tilpasning av hjemmeskjermen. Apple bør absolutt plukke opp disse funksjonene. Men jeg holder fortsatt på iPhones på grunn av Continuity. Hele dagen passerer min iPhone, Mac Minis, MacBook, Apple Watch og iPad informasjon fram og tilbake uten at jeg gjør noe for å få det til å skje. Jeg kopierer et avsnitt på telefonen min og limer det inn på Mac-en min. Starter en notat på sofaen, plukker det opp igjen ved skrivebordet. Slike ting blir muskelminne raskt—og å miste det ville føles som å nedgradere alt på en gang.

Universelt utklippstavle og Handoff holder meg i flyten

Kopier her, lim inn der

Jeg ligger på sofaen og blar gjennom iPhonen min når jeg finner en lenke jeg trenger. Jeg reiser meg, går bort til skrivebordet mitt og kopierer og limer den rett inn i dokumentet mitt på Mac-en. Ingen e-post til meg selv. Ingen tredjeparts utklippstavle-app. Lenken ventet bare på meg da jeg kom dit.

Handoff tar den samme idéen ett skritt videre. Jeg begynner å skrive en e-post på telefonen min under barnas svømmetime, drar hjem, og Handoff-ikonet venter allerede på Mac-en min. Ett klikk plukker opp nøyaktig der jeg stoppet, med markørposisjonen og alt. Safari-faner overføres på samme måte.

Google har blitt bedre her med Chrome-synk og nærdelingsfunksjon, men du må tenke mer på det. Det krever oppsett, og det når ikke inn i like mange apper. Apples versjon fungerer fordi du glemmer at den finnes—en Apple-konto binder alt sammen, og systemet gjør resten stille og rolig. Du legger ikke merke til de små friksjonsfrie øyeblikkene før du bytter til noe som ikke har dem.

iPhone-speiling betyr at jeg aldri tar opp telefonen min

macOS Tahoe tok dette enda lenger

Med iPhone-speiling vises hele iPhone-skjermen min på Mac-en mens selve telefonen lades på andre siden av rommet. Jeg klikker for å åpne apper, varsler kommer automatisk, og tastaturet og styreflaten håndterer all interaksjon. Den ble lansert med macOS Sequoia, men macOS Tahoe gjorde den til noe essensielt.

Liveaktiviteter fra min iPhone vises nå i menylinjen på min Mac—leveringssporing, flyoppdateringer, sportsresultater, alt vises uten at jeg trenger å røre telefonen min. Å klikke på en åpner den tilsvarende appen gjennom iPhone-speiling, slik at jeg kan håndtere det direkte på min Mac. macOS Tahoe brakte også en dedikert Telefon-app til Macen, så samtaler går nå gjennom datamaskinen ved å bruke iPhonens mobilforbindelse.

Jeg har en stor enkelt skjerm på veggen med en Mac Mini som arbeidsstasjon—iPhone Mirroring binder alt sammen og gjør Mac-en til mitt sentrale knutepunkt. Jeg får alle meldinger, alle varsler, alle apper—og jeg svarer på alt uten å miste fokus. Android har ingenting innebygd som kommer i nærheten.

Sidecar og AirDrop binder enhetene mine sammen

Min iPad blir det jeg trenger at den skal være

Min gamle iPad Pro blir en ekstra MacBook-skjerm gjennom Sidecar når jeg trenger ekstra plass. Koble til en kabel, og det fungerer—det er hele oppsettet. Den iPaden fra 2015 gjør fortsatt nytten rundt huset, og Sidecar er en stor del av grunnen til at den ikke har havnet i en skuff. Å jobbe fra en kafé eller hotellrom med en ekstra skjerm for nettleserfaner eller meldinger forandrer hele opplevelsen.

Og AirDrop flytter filer mellom enheter så raskt at det å laste opp noe til skyen føles smertefullt tregt i sammenligning. Bilder flyr fra min iPhone til min Mac på sekunder. Dokumenter flyttes til min iPad med et par trykk, og det trenger ikke engang Wi-Fi—nærhet og Bluetooth håndterer alt.

Continuity Camera fortjener også en omtale. Min iPhone fungerer også som et webkamera for Mac—ingen oppsett nødvendig—og ærlig talt får bildekvaliteten alle innebygde laptopkameraer jeg har brukt til å virke dårlige. Ingen av disse alene ville overbevist noen om å velge Apple fremfor Android. Men hvis du kombinerer Sidecar, AirDrop og Continuity Camera, slutter plutselig enhetene dine å føles som separate kjøp. De føles som deler av den samme maskinen.

iMessage på alle skjermer er vanskelig å gi opp

Meldingsopplevelsen Android ikke kan matche

Hver enhet jeg eier får iMessage-meldingene mine - iPhone, begge Mac Mini-ene, MacBook og iPad. Det som er nærmest, er der jeg svarer. Samtaler holder seg perfekt synkronisert - lesebekreftelser, reaksjoner, redigeringer, alt speiles overalt uten forsinkelse.

Tekstmeldingsvideresending trekker SMS og MMS inn i samme forente tråd, så selv meldinger fra Android-kontakter vises på alle mine Apple-enheter. Hver samtale finnes på hver enhet, så jeg trenger aldri å tenke på hvor en tråd startet.

Bare i går ettermiddag svarte jeg kona mi fra Mac-en midt i en artikkel, svarte i en gruppechat på kjøkken-iPad-en mens middagen sto på, og hentet inn en teksttråd fra telefonen ute i hagen med barna. Meldingslaget følger meg naturlig rundt. Google Messages har blitt bedre takket være RCS og nettlesertilgang, men det å hoppe mellom enheter er fortsatt ikke så sømløst som det iMessage får til innenfor Apples verden. Folk sier at meldinger er grunnen til at de ikke kan forlate økosystemet. De har rett.

Låsen som faktisk tjener den

Ja, økosystem-lås fortjener kritikken den får. Men Continuity er ikke det samme. Det fanger deg ikke. Det får enhetene dine til å fungere bedre fordi de er sammen. Android kan vinne på individuelle funksjoner, og jeg vil fortsette å håpe at Apple låner de beste. Men inntil en annen plattform kan matche hvordan iPhone, Mac og iPad fungerer som et enkelt sammenkoblet system, har jeg ingen planer om å gå noe sted.