Slutt å kjøre medieserveren din på NAS-en: Gjør dette i stedet
Mitt hjemmelab er sannsynligvis min favoritt hobby å bruke tid på, men for et år siden gjorde jeg en feil i oppsettet av mediaserveren min. Nylig løste jeg problemet ved å ta i bruk en liten datamaskin.
Jeg ga NAS-en min for mye ansvar
Da jeg kjøpte min første NAS for et par år siden, bestemte jeg meg for at jeg ville bruke den til å lagre og se digitale kopier av min fysiske mediesamling. Dette var og er fortsatt en god idé, men jeg gjorde en vanlig feil i oppsettet mitt som til slutt kostet meg: å kjøre medieserveren min (i dette tilfellet Jellyfin) direkte på NAS-en.
Teknisk sett kan det hende det ikke er noe galt med en slik oppsett. Hvis det bare skal være én eller kanskje to personer som strømmer mediene dine samtidig, kan vanlig NAS vanligvis håndtere det fint.
Problemene begynte imidlertid når flere enheter strømmet samtidig. Noen ganger krevde mediene som ble strømmet transkoding, noe som kan være en ressurskrevende oppgave, og kan føre til at serveren henger.
Enkelt sagt, de fleste ferdigbygde NAS-er, som de jeg eier, er ikke laget for å håndtere tunge oppgaver som videotranskoding, spesielt i 4K, til flere enheter samtidig. Den gode nyheten er at hvis du er villig til å flytte til en ny server, kan du enkelt overføre arbeidet fra NAS-en din til en bedre enhet.
En mini-PC økte ytelsen til serveren min
For å gjøre medieserveren min mer pålitelig, dedikerte jeg en mini-PC til å kjøre serveren. Jeg hadde tidligere kjøpt en Geekom mini-PC og gjort den om til en Steam Machine-lignende spillkonsoll for stuen min. Jeg endte imidlertid ikke opp med å spille så mye på den, så jeg bestemte meg for å omgjøre den lille datamaskinen for å gi NAS-en min litt hjelp.
Mitt første steg var å overskrive Bazzite-operativsystemet med en ny, serverklar Linux-distribusjon. Det finnes mange å velge mellom der ute, og jeg prøvde noen få, inkludert TrueNAS og Fedora Server, før jeg valgte Debian Linux.
Jeg valgte det på grunn av Debians fleksibilitet og rykte for stabilitet, i tillegg til det faktum at Jellyfin-manualen har egne instruksjoner og arkiver for å starte en server på Debian og Ubuntu. Jeg er også bare mye mer kjent med det enn de andre alternativene.
Med Debian installert var det å sette opp Jellyfin så enkelt som å SSH'e inn i enheten og kjøre noen få kommandoer i henhold til de nevnte instruksjonene. Jeg fant til og med et script på GitHub for å migrere brukedata fra min gamle Jellyfin-server. Det gjorde ikke bare oppsettet av brukerkontoer på den nye serveren enklere, men bevarte også mye av deres seerhistorikk.
Jeg måtte endre disse innstillingene på NAS-en min
For å sørge for at den nye Jellyfin-serveren min hadde tilgang til mediefilene mine, måtte jeg starte en fildelingstjeneste som tillot ekstern tilgang til mediemappen på NAS-en min. Med fildeling aktivert kunne jeg la enheter—spesielt min mini-PC—streame medier fra den.
Du kan bekymre deg, som jeg gjorde i begynnelsen, for at en fjernforbindelse vil føre til dårlig medieavspilling. I realiteten er ikke det et problem så lenge du velger riktig filoverføringsprotokoll og har en pålitelig nettverkstilkobling mellom NAS-en og serverlokasjonen. Ideelt sett er forbindelsen kablet inn i det lokale nettverket med en kvalitets Ethernet-kabel.
Nå gir de fleste NAS-enheter deg flere protokoller for fildeling, inkludert SMB, NFS, FTP og mer. Hvilken som passer best for deg kan variere, men den jeg valgte for oppsettet mitt var NFS. NFS står for Network File Share, og jeg valgte NFS spesielt fordi det er direkte tilgjengelig for Linux-enheter og er raskt samtidig som det håndterer store filer godt, som for eksempel mediesamlingen min.
NFS krever litt konfigurasjon. For det første vil du ikke at hvem som helst skal få tilgang til filene dine via NFS. Så etter å ha aktivert NFS, tillot jeg bare én IP-adresse å få tilgang, nemlig IP-en til min nye Jellyfin-server. På den mini-PC-en brukte jeg terminalkommandoer for å mounte NFS, og deretter ga jeg Jellyfin-serveren min tilgang til det.
Jeg sørget også for i NFS-innstillingene at Jellyfins adresse hadde mulighet til både å lese og skrive på NFS. På den måten, når jeg legger til metadata på mediene, kan serveren lagre den metadataen i mediemappen.
How-To Geek-rapport
How-To Geek-rapport
Ved å abonnere, godtar du å motta nyhetsbrev og markedsføringsmailer, og aksepterer Valnets bruksvilkår og personvernpolicy. Du kan når som helst melde deg av.
En viktig sak til: Jeg starter ofte mini-PC-en som kjører Jellyfin-serveren min på nytt, og jeg ønsket ikke å måtte manuelt montere NFS-delingen ved hver oppstart. Så jeg redigerte Debians fstab-fil slik at den automatisk monterer NFS-delingen ved oppstart.
192.168.1.121:/volume1/Media /mnt/my-media nfs _netdev 0 0IP-adressen i starten er plasseringen til NFS-andelen, og banen som følger etter den er banen på NAS-en til mediemappen. Resten av informasjonen indikerer hvor og hvordan jeg vil at NFS-andelen skal monteres. Merk at _netdev-alternativet forteller Linux-systemet mitt at det bør vente til en nettverkstilkobling er etablert, for å forhindre monteringsfeil.
Sørg for at du får riktig maskinvare
Jeg har ett tips til hvis du skal følge i mine fotspor: sørg for at du får en PC med god maskinvare for håndtering av mediestrømming. Et anstendig Nvidia- eller Intel-grafikkort er ideelt for transkoding. Jeg hadde imidlertid ikke et fritt dedikert grafikkort liggende, men min mini-PC har neste beste alternativ: en Intel-prosessor med Quick Sync-funksjonalitet.
Du kan lære mer ved å lese vår guide til valg av en mini-PC for Plex (som gjelder på samme måte for Jellyfin), men det viktige å forstå er at ikke alle CPU-er er like, spesielt når det gjelder transkoding. Selv om jeg setter pris på visse aspekter ved AMD, kan ikke deres prosessorer måle seg med Intels evne til å transkode medier. Gjør deg selv en tjeneste og bekreft at brikken i din potensielle server er en av Intels Quick Sync-aktiverte brikker.