USB-C-kabelen din kan kjøre med USB 2.0-hastigheter - her er hvordan du sjekker
Å kopiere noen få minutter med 4K-opptak fra min iPhone 16 Pro Max til Mac mini burde ta sekunder. Forrige uke gikk det kjempe-sakte. Min første tanke var Mac-en, så macOS, og deretter kanskje telefonen oppførte seg rart. Det viste seg at ingen av delene spilte noen rolle. Den hvite kabelen fra iPhone-esken overfører data med 480 Mbps; telefonen kan gjøre 10 Gbps hvis du gir den en bedre kabel.
Du vil aldri oppdage den begrensningen ved å se, fordi den er bygget inn i selve kabelen—den samme fellen som en Ethernet-kabel som holder tilbake et helt nettverk. To USB-C-kabler kan stå side om side, se identiske ut, og kjøre med hastigheter som varierer med 20 ganger. Å finne ut hvilken du holder er en to minutters jobb.
USB-C er en kontakt, ikke en hastighet
Hvorfor to identiske kabler oppfører seg helt forskjellig
Den ovale pluggen er bare en form. Hva den bærer avhenger av ledningene og kontrollbrikkene som er stappet inn i hver ende. Noen kabler er skjelettaktige—USB 2.0 og ikke mer, 480 Mbps. Andre, som Thunderbolt, presser 40 Gbps gjennom en plugg som ser helt lik ut. Ingenting på utsiden avslører forskjellen. De har de samme støpte endene, samme gummi, og ofte samme lengde og farge.
Dette er speilbildet av min HDMI-situasjon, hvor kabelen får skylden for en begrensning som faktisk finnes i en TV-meny. Der gjør kabelen vanligvis jobben sin fint. USB-C er det motsatte tilfellet. Kabelen er ofte akkurat det som senker deg, og du vil ikke oppdage det med øyet.
Kabelen i boksen er nesten alltid den som er treg
Ladeeffekt og datahastighet er separate spesifikasjoner
Telefonprodusenter sender med den billigste kabelen som fortsatt gjør jobben, og for de fleste er den jobben lading. Min iPhone 16 Pro Max kan overføre data med 10 Gbps over USB 3. Kabelen Apple leverte med den når maks USB 2.0 for data og 60W for lading. Den lader telefonen helt fint. Det er når man skal kopiere en mappe med video fra den at kabelen viser sine begrensninger.
Det forvirrende er at ladehastighet og datahastighet ikke har noe med hverandre å gjøre. En tykk, dyr kabel som fyller opp laptopen din på rekordtid kan fortsatt overføre filer med en treg 480 Mbps. Noen kabler som er vurdert for hele 240W strøm, har bare USB 2.0-data. Kabelen du tar fordi den lader alt raskt, kan være den samme som bremser alle overføringer du gjør.
Hvordan sjekke hva kabelen din faktisk gjør
Les den forhandlede hastigheten på en Mac eller PC
Det er ikke nødvendig å gjette. Etter at du kobler til en kabel, vil macOS og Windows hver for seg fortelle deg hastigheten de har forhandlet frem med det som er i den andre enden.
På min M4 Mac mini går banen gjennom Systeminformasjon—hold Option inne, klikk på Apple-menyen, og det vises i listen. Åpne USB fra sidepanelet (eller Thunderbolt/USB4 hvis Mac-en din har det), klikk på det du nettopp koblet til, og Hastighet-feltet forteller historien. Hvis du ser 480 Mbps, har du en USB 2.0-tilkobling. Alt fra 5 Gbps og opp betyr at kabelen og porten støtter USB 3 eller høyere. Bytt kabel mens du ser på det tallet, og forskjellen blir umiddelbart tydelig.
På Windows er USB-hastigheten vanskeligere å finne. Enhetsbehandling viser kjeden av kontrollere, men ikke hastigheten som hver enhet har forhandlet frem. For å se det reelle tallet, vil du ha Microsofts gratis USBView (inkludert i Windows SDK). Koble til den raskeste porten du har, så gir verktøyet deg maksimal hastighet.
Hvis du heller bare vil se det skje, kopier noen gigabyte til en ekstern SSD og se hastigheten. USB 2.0 går vanligvis sakte, rundt 40 MB/s. En USB 3-forbindelse går mange ganger raskere. Hvis resultatet blir lavt, feilsøk én variabel om gangen. Start med en ny kabel. Hvis det ikke er det, bytt til en annen port, og prøv deretter en helt annen enhet. Den svake leddet pleier å bli synlig raskt.
Hva du skal kjøpe og hvordan du holder kablene dine ryddige
Match kabelen til jobben, og merk deretter hva du beholder
USB-navngivning har vært en katastrofe i nesten ti år, selv om etikettene har blitt bedre. Sertifiserte kabler trykker nå hastighet og wattstyrke rett på esken—USB 10Gbps, for eksempel, eller 40Gbps/240W. Sertifisering er dessverre fortsatt uvanlig. Det betyr at en virkelig rask kabel kanskje ikke har noen etikett, mens en treg en ser like pålitelig ut i hyllen.
Kjøp ut fra hva du gjør. En 10Gbps-kabel er nok til å overføre telefonvideo uten å vente. Oppgrader til 40Gbps Thunderbolt når du bruker en ekstern SSD, en dock eller en ekstra skjerm. Det er ingen grunn til å kjøpe en 80Gbps-kabel bare for å lade en telefon—den ekstra kapasiteten blir ubrukt, og lommeboken merker det.
Når du vet hva hver kabel kan gjøre, merk den. En liten etikett eller en stripe med farget tape på de tregere sparer deg for å ta dem ved et uhell senere. Jeg holder mine sortert og ryddig lagt ut på skrivebordet slik at 480 Mbps-kablene ikke sniker seg tilbake i bruk.
En to minutters sjekk kan spare deg for en oppgradering du ikke trenger
En treg overføring kan få deg til å handle etter en raskere harddisk eller en nyere bærbar datamaskin når den billigste delen av oppsettet egentlig er flaskehalsen. To minutter i Systeminformasjon avgjør saken. Gå gjennom kablene dine én gang. Merk de som er gode, kast eller legg til side de mystiske USB 2.0-kablene, og du har løst problemet for godt. Neste gang en overføring går sakte, vil du sjekke ledningen før du i det hele tatt tenker på ny maskinvare.