5 grunner til at jeg aldri kunne gå tilbake til LED etter å ha oppgradert til OLED
OLED er skjermteknologien mine obsessive øyne ikke får nok av. Jeg kjøpte mitt første «Organic Light-Emitting Diode»-TV tilbake i 2015, og jeg har aldri sett meg tilbake. Selv om jeg en gang var redd for OLED innbrenning, gjør moderne panelers innebygde pikselrensesykluser at trusselen om permanent bildebevaring er mye mindre sannsynlig enn før, noe som betyr at det egentlig ikke er noen ulempe ved å eie en OLED-skjerm nå.
Greit, OLED-er koster normalt mer enn LCD-er, men det er fordi førstnevnte som teknologi er overlegne på nesten alle måter. Selv om LCD/LED-skjermer kan bli lysere enn OLED-paneler, når de beste modellene fra LG og Samsung (som LG G5) nå kan nå 2500 nits i topp lysstyrke i HDR-modus, er OLED-er knapt svake i sammenligning.
På alle andre områder slår OLED-TV-er LCD-er lett. Her er hovedgrunnene til at jeg aldri kunne gått ned til en LCD-skjerm.
Bedre svartnivåer
OLED-er er utrolige for mørkt innhold
Dette er den virkelige store saken. Den viktigste salgsfaktoren for OLED-TV-er fortsetter å være det faktum at de har perfekte, uendelige svartnivåer. Hemmeligheten bak disse utrolig blekksvarte fargene er at OLED-piksler er selvlysende, noe som betyr at de kan dimmes helt under mørke scener. Svartnivåene på OLED-skjermer gir en svært oppslukende seeropplevelse om natten.
I kontrast fortsetter selv de beste LCD-TV-ene å produsere lite overbevisende svart. I de fleste tilfeller gir mørke scener suppegrå farger, og det skyldes at LCD-er bruker en bakgrunnsbelysning for å lyse opp lag av flytende krystall. Siden LCD-er har et begrenset antall dimmezoner og bakgrunnsbelysningen ikke fordeler lyset jevnt, fører dette til problemer som halo-effekt og lyslekkasje i hjørnene av skjermen.
Enkelt sagt, OLED-er slår absolutt LCD-er når det gjelder svartnivåytelse.
Overlegen skjermens jevnhet
LCD-er blir dratt ned av skittent skjerm-effekt
Selv om OLED-bånding er verre enn innbrenning for mine øyne, er denne skjermfeilen mindre vanlig på moderne OLED-TV-er. Selv om tilstedeværelsen av svake vertikale linjer kan være irriterende, er OLED-bånding ikke i nærheten så irriterende som DSE eller «Dirty Screen Effect». Generelt har OLED-skjermer vanligvis utmerket skjermuniformitet.
DSE er et problem LCD-TV-er virkelig sliter med, et problem som i stor grad påvirker jevnheten i bildene på skjermen. Det er et problem som igjen har sin rot i begrensningene til LCD-bakgrunnsbelysningsteknologi. Siden disse lyskildene aldri fordeles jevnt, dukker inkonsekvenser i lysstyrken på skjermen raskt opp i innhold med ensartede bakgrunner — som himmelen i et åpent verdenspill eller den grønne gressmatten på en fotballbane når kameraet panorerer fra side til side. DSE viser seg som distraherende flekker under raskt bevegende handling, og det er et LCD-problem jeg fullstendig misliker.
OLED-er er bedre for gaming
LCD-er kan ikke matche OLED-responstider
Et annet område hvor OLED slår LCD er spillytelse. OLED-skjermer er vanligvis mer responsive enn sine LCD-motstykker. De beste OLED-skjermene kan skilte med gjennomsnittlige responstider på bare 0,1 ms, mens mange LCD-skjermer ligger bak med 5 ms eller mer. Hvis du spiller raske førstepersonsskytespill, vil spillopplevelsen føles mye jevnere på en OLED-TV.
Som jeg nevnte i forrige innlegg, er OLED-skjermer mye mer jevne enn LCD-er, og i et medium der du stadig gjør kamerapanorer, utgjør det virkelig en forskjell. OLEDs svartnivåer gjør også skrekkspill som Resident Evil Requiem mye mer engasjerende. Det er ingenting som dreper skremmende øyeblikk raskere enn å se en zombie vakle ut av en mørk korridor som burde være svart, men som faktisk fremstår som en lite overbevisende grå flekk.
Mer imponerende kontrast
OLED-skjermer popper mye mer enn LCD-skjermer
OLED-er produserer bilder med høyere kontrast enn LCD-er fordi de kan starte fra et svart nivå som ser perfekt ut. Dette betyr at gapet mellom de lyseste og mørkeste delene av en scene på en OLED kan virke kolossalt, på den beste måten mulig. Med uendelig overbevisende svarte farger, fremstår fargene ofte svært levende på OLED-skjermer.
En av de store grunnene til at Nintendo Switch 2 sin LCD-skjerm er en stor skuffelse, skyldes at kontrastnivåene er ganske dårlige. LCD-baklys gir mørke gråtoner i stedet for ekte svart. Følgeeffekten er at bilder på LCD-er ser flatere og mindre livlige ut enn på OLED-er, i stor grad fordi den primære lysilden ikke kan dempe de mørkeste områdene av skjermen på riktig måte.
Synsvinklene er bredere
Vil du se fra en trang vinkel? OLED er ditt beste valg
En av de viktigste svakhetene ved LCD-TV-er er at farge og kontrast raskt forringes når man ser dem i en vinkel. Med mindre du sitter helt foran midten av en LCD, kan fargene ofte se utvaskede ut. Dette er fordi baklyset på en LCD-skjerm blir forvrengt i vinkler, ettersom lys må passere gjennom laget med flytende krystaller og polarisatorer.
På den lysere siden av OLED, ser favorittvise-teknologien min fantastisk ut fra alle vinkler. Hvorfor? På grunn av OLEDs selvlysende piksler, blir lyset fra hver enkelt rettet mot øynene dine. Uten en plagsom bakgrunnsbelysning som forårsaker uønsket forvrengning, påvirker ikke opplevelsen av å se på en OLED frontalt eller fra en skrå vinkel kvaliteten på fargene eller kontrasten på skjermen.
OLED-er overgår LCD-er i nesten alle kategorier
Når det gjelder svartnivåer, kontrast, skjermutjevning og synsvinkler, slår OLED-TV-er LCD-er med god margin. Som en som er en stor AV-nørd, betyr disse skjermmålingene virkelig mye for mine litt ustabile pupiller. Legg til det faktum at OLED-er lager bedre spill-skjermer på grunn av deres overlegne responstider, og det er rett og slett ingen måte denne hardcore spilleren noen gang kunne gått tilbake til en LCD-TV.