Internettets mest skumle radiomysterium er live på kortbølge, og du kan høre det selv

Jeg startet dette ved ganske enkelt å lete etter creepy kortbølgesignaler ved å bruke offentlige WebSDR-, KiwiSDR- og OpenWebRX-mottakere. Det betydde at jeg ikke trengte min egen dyre sender/mottaker, en lisens eller en pinlig samtale med naboene om den lange ledningen strukket over bakgården min. Jeg kunne enkelt gå på nettet, finne en mottaker noen andre allerede hadde satt opp, og begynne å lytte.

Mellom alle skrikene, skrallene og summingen har kortbølge alltid vært litt merkelig, men det er derfor det alltid har vært så interessant for meg. Jeg elsker virkelig radio fordi det er så rått på en måte som nettsider var på 90-tallet. Enhver med en sender/mottaker og en antenne kan teknisk sett stille inn og lytte til signaler som har blitt reflektert av vår ionosfære og krysset kontinenter.

Etter noen timer fant jeg noen virkelig merkelige signaler. Noen av dem var vanlige militære, verktøy- eller tidsignaler, men noen av det jeg fant har en virkelig uhyggelig og interessant historie bak seg. Det beste er at hvem som helst kan gå på nettet og høre disse rare signalene live og i sanntid selv også.

Kortbølge er fortsatt den merkeligste og mest interessante delen av radio

Disse signalene kan reise langt nok til å føles som om de kunne ha kommet fra hvor som helst

Alle som noen gang har brukt en walkie-talkie eller håndholdt radio, vet hvordan det fungerer med VHF- og UHF-radio. Airband, maritim, CB-repeater og radioer, og alle enhetene som smarttelefoner nå har erstattet, er alle fine og lokale. Så lenge mottakeren min ikke er for langt unna, eller blokkert av geografi, kan jeg fange opp en sending helt fint. Kortbølge, eller HF-radio, er en helt annen historie.

Det meste av det vi kaller «kortbølge» befinner seg i frekvensområdet høyfrekvens (HF), omtrent mellom 3-30 MHz. Signaler innenfor dette området kan reise mye lengre enn linjesyn. Under riktige forhold treffer de ionosfæren, brytes og returnerer som «himmelbølger», i motsetning til VHF/UHF «bakkebølger» som bare fortsetter ut i rommet når de passerer jordens krumning. De lander deretter hundrevis eller tusenvis av kilometer unna. Derfor kan en mottaker i California plukke opp en sending som har sin opprinnelse i Europa, Afrika eller til og med Australia.

Det er også det som gjør nettleser-SDRer perfekte for denne typen merkelige signaljakt. I stedet for å kjøpe HAM-radioutstyr for bruk hjemme, kjempe mot lokale forhold, eller trenge en enorm antenne, kan jeg bare hoppe mellom mottakere rundt om i verden. Hvis en SDR ikke klarte å plukke opp noe interessant i Tyskland, kan jeg bare hoppe til en annen i Sør-Afrika, og så videre, og prøve igjen.

Buzzer er det åpenbare stedet å starte

UVB-76 er det lengstgående radiomysteriet, og det mest pålitelige signalet å starte med

Den russiske buzzeren, bedre kjent som UVB-76, var en bitter skuffelse da jeg hørte den for første gang fordi jeg forventet å høre den sende Tsjajkovskijs Svanesjøen. I stedet fikk jeg en repeterende summelyd som var kjedelig og irriterende. Still inn på 4625 kHz med Overtonsmodulasjon (USB) på en KiwiSDR på nett, og du kan også høre den selv.

Jeg fant at mange SDR-er nær det mistenkte overføringsstedet til summeren har blokkert ut frekvensen dens. Dette er sannsynligvis for å forhindre misbruk av SDR-en, da frekvensen ofte blir målrettet av «radiograffiti» med piratsignaler eller bevisste mønstre i spektervisningen. Hva den sender er ikke like viktig som grunnen til at den eksisterer i utgangspunktet, fordi vi egentlig ikke vet det. Det er den virkelig urovekkende og merkelige delen ved dette spesielle signalet, fordi det betyr at noen, et sted, aktivt holder denne tingen i live.

Stasjonen har blitt overvåket siden 70-tallet, bytter stadig kallesignaler, og noen ganger, hvis du er heldig, byttes brummingen ut med noen tilfeldige klipp av en russisk stemme. Det er generelt forstått å være en russisk militærstasjon snarere enn et mystisk signal, men det har ikke stoppet internett fra å gjøre det til en dommedagsfolklore.

For de som ønsket å høre Svanesjøen på UVB-76, har denne YouTube-videoen en god innspilling fra for over ti år siden:

„Skyking, ikke svar“ tilhører ekte militær kortbølgetrafikk

Uttrykket er ekte og kan høres på noen få frekvenser hvis du er heldig

Uttrykket «Skyking, Skyking, do not answer» er legendarisk på nettet i visse grupper og på fora. Det er ekte, og du kan høre det hvis du lytter på USAs High Frequency Global Communications System, eller HFGCS, lenge nok. Selve uttrykket betyr at stasjoner som mottar meldingen ikke skal svare på luften, og det ble populært på internett rundt 2010 da en av de første offentlig tilgjengelige webSDR-ene ble lansert ved universitetet i Twente.

Radioentusiaster forklarer at meldingen er en høyprioritert, kryptert sending som høres på HFGCS sammen med rutinemeldinger for nødtiltak (EAM). Jeg stemte inn på flere HFGCS-frekvenser på 4724, 8992 og 11175 kHz, i håp om å høre Skyking-sendingen, men hørte bare testtall, sendinger fra hovedstasjon for landingsseil og luftfartøyers anropssignaler.

Hvis tålmodigheten din er like kort som min, kan du høre en faktisk Skyking-overføring spilt inn på en tidlig SDR på YouTube:

Dette er signalene jeg prøvde først

Noen er direkte skumle, noen er nyttige, og noen er bare kjedelige

For dette eksperimentet åpnet jeg rx-tx.info SDR-kartet, valgte mottakere som for øyeblikket var under skumring (bedre for signalspredning), og filtrerte etter HF-mottakere. Jeg hoppet deretter rundt mellom flere mottakere på forskjellige steder og begynte jakten på merkelige signaler.

Hvorfor bruke en SDR for dette? Fordi de er plassert over hele verden og har et kontinuerlig rullende vannfall-spektrogram, som er det Shazam og SoundHound bruker for å identifisere musikk. Det lar deg se signalene slik at du ikke bare uendelig scanner støy med hodetelefonene dine.

Ulike SDR-er har en tendens til å ha forskjellige nyttige funksjoner, og rx-tx.info gjør det lettere å plukke ut de beste:

Lilla=KiwiSDR, som allerede har interessante frekvenser merket.

Grønn=OpenWebRX, bruker vanligvis en RTL-SDR-mottaker, som kan bli støyende, men tilbyr langt mer tilpasset funksjonalitet.

Blå=WebSDR, som kun gis til mottakere som har høy vitenskapelig eller forskningsmessig verdi.

Etter å ha valgt noen få med god signal-til-støy-forhold (SNR) og som hadde synlig aktivitet over HF-båndet, begynte jeg å stille inn på disse mer kjente signalene:

Tidssignalstasjonene er de kjedelige, men de er god øvelse for å oppdage andre interessante signaler på spektrogrammet fordi de sender kontinuerlig. Når du blir kjent med hvordan et nyttesignaler ser ut og høres ut, skiller de virkelig merkelige signalene seg mye tydeligere ut.

Nummerstasjoner er skumle fordi de også er veldig rolige

En flat stemme som leser opp koder er så mye verre enn pipelyder og støy

Nummerstasjoner er bare ett av radiotemane hvor den virkelige forklaringen allerede er merkelig nok uten å legge til folketroen. Dette er kortbølgestasjoner som vanligvis sender formaterte tall, bokstaver og kodegrupper med en rolig stemme som umiddelbart gir lyttere en følelse av uro.

Den vanlige antagelsen er at disse nummerstasjonene er enveismeldinger for etterretningsressurser, men de faktiske innholdene er ikke offentlig tilgjengelige fordi verken du eller jeg har den tilsvarende blokken eller nøkkelen for å dekode dem.

Det er ikke en bortkastet hobby, selv om, og aktive stasjoner som MH01 og E11 er verdt å jakte på. HM01 blander spanske stemmetall med digitale datautbrudd, så den både høres kul ut og ser flott ut på foss-diagrammet. E11, vanligvis kjent som «Oblique», har mer av den klassiske tallstasjon-følelsen, med engelske stemmer som leser grupper til faste tider.

Rutinen i alt dette er det som gjør det så skummelt. Der ute i verden eksisterer det en skjult infrastruktur av intelligens som jeg bare har sett én side av. Bare merkelig rolige stemmer som sender kodede tall inn i ionosfæren mens jeg sitter her og lurer på hvem, om noen, som er der ute og skriver dem ned.

Jeg forstår helt hvorfor folk er fascinert av disse rare kortbølgesignalene

Den virkelige belønningen er å skille den tekniske nytten fra mysteriet

Etter å ha tilbrakt noen kvelder med å hoppe mellom alle summere og militærkanaler, følge nummerstasjonsplanene, og finne noen rare digitale moduser, respekterer jeg virkelig operatørene som holder mottakerne sine åpne for bruk.

Det finnes mye folklore rundt kortbølge, fra døde hånd-stasjoner til hjemsøkte frekvenser, og Priyom-organisasjonen gjør en fantastisk jobb med å katalogisere og detaljere tidsplanene for alle som ønsker å undersøke og høre dem på nært hold.

For meg var de aktive signalene langt mer interessante enn de gamle legendene. En stasjon jeg kan stille inn fra komforten av mitt eget hjem er rett og slett mye mer fengslende enn å lese om skumle opptak fra tiår tilbake. Men den virkelige moroa (og skumle) delen av det hele var at disse signalene fortsatt sendes, fortsatt overvåkes, men bare delvis forklart.